Intervju – en kunstig samtale

Jeg har vært på mange intervjuer i mitt liv. Og det har vært stor forskjell på kvaliteten på dem. Jeg har hatt deltidsjobb siden jeg var 13 år, og mitt første intervju var hos Aftenposten. Da omhandlet spørsmålene min geografiske sans, og jeg fikk valget mellom sykkelveske eller tralle. Det ble sykkelveske.

Da jeg begynte på Mc Donalds var jeg bare 14 år gammel, noe som gjorde meg til Norges yngste Mc Donalds ansatt. På jobbintervjuet ble min kunnskap om Happy Meals og nuggets kartlagt. Deretter løp jeg rundt som en jojo for 63kr timen.

Det var relativt hyggelige intervjuer gjennom min deltidsjobb-karriere. Det var ikke før jeg skulle søke ”voksen” jobb jeg smertelig fikk erfare at det ikke bare hjalp med 3 negative og 3 positive egenskaper (skrevet i hånda).

Det som var interessant var hvordan noen ledere fikk militær-ånden over seg: ”jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag, og neimen om du skal få et lett intervju.” Det fascinerer meg hvordan noen mennesker klarer å skape en så stiv stemning, i en situasjon som allerede er veldig kunstig.

Jeg er helt enig at et intervju aldri kan bli ”helt” naturlig, og jeg er også enig at man må bli ordentlig kjent med kandidaten og teste hans kvalifikasjoner. Det koster bedrifter skjorta å feilansatte folk. Det kan være katastrofe. Så det trengs gode prosesser for å luke ut feil mennesker og velge de best kvalifiserte. Men det å spille ”bad cop – good cop”, er kanskje litt gammeldags? Og det å prøve å psyke ut kandidaten ved å vri og vende på alt personen sier, og være en drittsekk- er det en god metode? Plukker du virkelig ut de beste ved å lage så ubehagelig stemning at kandidaten ikke klarer å slappe av og derfor ikke klarer å vise sine streke sider? I tillegg får kandidaten et elendig inntrykk av bedriften, noe som sprer seg.

Etter et par intervjuer lærte jeg to ting:

1. Du kommer ikke på intervju hvis du ikke allerede er kvalifisert for stillingen. Så senk skuldrene så godt du kan.

2. Et intervju er en dialog, du skal også finne ut om du har lyst å jobbe for bedriften. Det var mange steder jeg ikke ble særlig fristet da jeg oppdaget hvilke metoder de brukte. Dette speiler bedriftens arbeidskultur og verdier. I dag er det kamp om de gode hodene, ikke bli fristet til å takke ja til et jobbtilbud bare fordi det er vanskelig å komme inn. Still gjerne spørsmål tilbake om hva de kan tilby deg.

Jeg har ikke troen på at det i lengden vil tjene en bedrift å lage kvalme intervjuer. Jeg tror ikke at jo vanskeligere det er å komme inn i en bedrift, jo verre intervjurundene er og jo hardere psyke man må ha for å overleve, jo bedre kandidater sitte de igjen med. I USA er det tradisjon å lage forferdelige opptaksritualer (pledging) for å bli med i ulike brorskap (fraternities) på college. Du må spise avføring og bli skutt på med paintball for å bli tatt opp. Eller spise rå grisehjerter i Drammen. Det er ingen tvil om at det skaper en felles identitet innenfor disse brorskapene og at de knytter livslange bånd mellom seg. Men hvis du spør om “pledging” hjelper til å skille klinten fra hveten, som fører til at de tar opp de beste, er jeg tvilende.  For å si det på en annen måte, George W. Bush var medlem av nettopp et slikt brorskap, Delta Kappa. Og han er vel ikke kjent for å være rakettforsker. I følge Bush var “pledgingen” til Delta Kappa det samme som å være fange på Guantanamo Bay, noe som sier alt. Om Bush altså.

En intervjuteknikk som mange bedrifter bruker i dag, er sakte lytting (listen slowly). Målet er å skape en samtale, istedenfor en spørsmål- og svarrunde. Men jeg må legge til at jeg har opplevd at ledere kan misbruke denne teknikken slik at de lar det bli stille drøyt lenge etter at du har svart på spørsmålet hans, noe som kan oppfattes som en test eller hersketeknikk.

http://www.inc.com/jeff-haden/best-interview-technique-you-never-use.html?nav=pop

Til inspirasjon

http://www.youtube.com/watch?v=gGg7qF02vHM

7 thoughts on “Intervju – en kunstig samtale

  1. Du har nok rett i at mange intervjuere lar sin egen selvhevdelse eller ignoranse styre intervjusituasjonen, og dialog er viktig uansett hvordan man ser det. Men det kan hende at et tøft intervju er en bevisst metode for å finne de rette folkene til jobben. Jeg valg av teknikk er veldig kontekstbasert; forskjellige jobber krever forskjellige teknikker for å finne den personen som passer til de spesifikke arbeidsoppgavene.

    1. Det har du helt rett i og jeg støtter deg i argumentasjonen om at intervjuteknikk er situasjonsbasert. Det er helt innlysende at en som skal arbeide som flygeleder må takle stress, og dette må testes før han får ansvar for 8 fly. Men poenget jeg ønsket å få frem gikk mer på hvordan ledere intervjuer og rett og slett hvordan de oppfører seg. Du kan fint få et inntrykk og “teste” en annen person selvom man lager en trygg og god atmosfære på intervjuet. Takk for tilbakemelding forresten, det er gøy!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s