Skattejakt uten kart

“Julie, strategiutvikling har ingenting med lek å gjøre. Strategi er ikke gøy. PUNKTUM. Du kan bli oppfattet som naiv og en lettvekter når du blander de begrepene.”

Det er en av mine indøk-studerte venner som ytrer sin mening. Han er blitt leder og skal nå i gang med å legge neste års strategi for sitt firma. Jeg ser sivilingeniørringen på fingeren geipe til meg.

Jaså, er det ikke mulig å utvikle en strategi på en morsom og involverende måte, mon tro? Blir det først en “ordentlig” strategi hvis dressekledde menn klør seg i hodet, tenker introverte tanker og skyter blyanten i været mens de utbryter: “Ja gutter, det er en god strategi, den tar vi.”? Dokumentet blir printet ut i svart-hvitt (vel, de mest moderne bruker kanskje farger) og – dessverre alt for ofte – blir lagt i en skuff. Strategien er lagt, og den kan sikkert også være veldig god. Problemet er at ingen av de ansatte i selskapet vet hvor de skal, ei heller fått være med å bidra med sin kunnskap og derfor skjer det ofte ikke så mye. Før neste strategirunde. Men ingen skal påstå at strategien ikke ble klekket ut på en seriøs måte.

Jeg har tidligere blogget om lek og kreativitet på arbeidsplassen. Jeg mener nemlig at det å ha det gøy og å jobbe seriøst ikke er en motsetning. Det er faktisk en forutsetning.

https://lysthode.wordpress.com/wp-admin/post.php?post=289&action=edit

Men det kan være greit å konkritisere hva jeg mener med lek:

Lek i seg selv har ingen uttalt mål, i motsetning til kreativitet. Lek er impulsivt, uten klare mål og regler. Når man hører begrepet ”lek” tenker mange at det handler om barn i sandkasser, gjemsel og hoppestokk. Men lek i en businesskontekst handler mer om en uformell sosial interaksjon, ofte impulsivt, hvor man kan bruke andre roller og hvor man deler mer personlige sider ved seg selv. 

Du kan snakke om lek på jobb på to ulike måter:

1. Leken hvor du spiller Ping Pong og Playstation, typisk den de bruker på Googles og Compendias kontorer. Her er effekten og hensikten at man oppnår glede, latter, takhøyde, impulsivitet og det skaper en arena hvor man eksplisitt kan uttrykke sin tause kunnskap og det skapes nye ideer. Dette igjen kan øke trygghet og tillit mellom de ansatte. Her er leken et middel for å oppnå tillit og et uformelt kunnskapsrom som er fruktbart for kreativitet og innovasjon.

2. Bruken av ”lekne” verktøy for å komme frem til et spesielt mål eller løse en konkret sak. Denne bruker vi mye i Brainwells og som et verktøy i våre prosesser. Her endres lekens premisser, slik at det faktisk får en mer konkret funksjon som er rettet mot arbeidsoppgavene. Her fungerer leken som et middel for å løse konkrete problemer og oppgaver.

Et godt eksempel på dette er Snøhetta som bruker ”transposisjonering” som en teknikk i sitt arbeid for å få frem de aller beste ideene fra sine ansatte. Her utfordres de ansatte med nye roller og diskuterer ulike temaer som man i utgangpunktet ikke har sterk akademisk bakgrunn til.

Ingen er fanget i sine etablerte sannheter, men man går ut av sine egne roller.

 http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Den-nye-matematikken-6974566.html#.UYjmsJUsp3s

Det handler egentlig om å ha det gøy på jobb. Gøy mens man jobber. Og med gøy mener jeg ikke klovneneser og ballonger. Det handler om å bli sett, få utfordringer og ha beslutningsmyndighet, føle seg stolt, involvert, motivert, trygg og oppleve glede.

Men tilbake til strategien: Det er to ting som er viktig, det ene er HVORDAN man utvikler strategien, det andre er HVORFOR man gjør lurt i å bruke en mer engasjerende og involverende metodikk. For en ting er at det er morsommere å utvikle en strategi på en måte hvor de involverte slipper å få narkolepsi, men det handler vel så mye som å lage en strategi som faktisk blir levendegjort, forstått og implementert i organisasjonen. Gjennom en mer involverende metodikk opplever de ansatte å bli sett, de får økt motivasjon og vet i hvilken retning de skal gå.

Det hjelper ikke å lage en strategi for et selskap hvis den ikke er levendegjort eller de ansatte kjenner et eierskap til den. Det er som en skattejakt uten kart. Og det ender som regel dårlig.

Så derfor spør jeg deg, kjære leder, som nå skal i gang og legge en strategisk plan for 2014 – vil du utvikle en strategi som lett kan levendegjøres i organisasjonen, og i tillegg på en inspirerende og involverende måte – eller er det best å gjøre det slik det alltid har vært? Det er ditt valg.

Aftenpostens skrev en spennende artikkel om denne tematikken forrige uke hvor jeg ble intervjuet – den kan du lese her:

http://www.aftenposten.no/jobb/Leker-seg-til-gode-resultater-pa-jobb-7199212.html#.UZO4mpUsqRF