Kathrine er kjent for sine sylskarpe meninger som finansjournalist. Hun er kjapp i replikken og kan mye om alt. Dette er kvinnen du nødig vil møte som motstander i verken Alias eller Trivial Pursuit.
I fjor høst ga hun ut boken ”Raushetens Tid” og argumenterte for at ”omtanken er den nye effektiviteten”. Næringslivet er i stor endring. Heldigvis.
Da Kathrine Aspaas var liten var det ikke å bli journalist som var drømmejobben. Hun ville bli operasanger eller musiker. Hun satt i kjellerstua hjemme i Åsgårdstrand og sang opera – Tryllefløyten, Carmen – og selvfølgelig Evita. I tillegg var Kathrine veldig skoleflink. Sånn irriterende skoleflink. Og veldig smart. Etter hvert ble operaen byttet ut med økonomiske kalkyler på NHH.
På NHH handlet alt om å være kul. Siden hun gikk i klasse med flest gutter, ble hun fort en av gutta. Interessene gikk i finans og jazz. En herlig krysning. Som en av gutta, underkommuniserte hun sine feminine sider. Det var viktig å være kjapp i kjeften, kritisk, analytisk, konkurransedyktig og kle seg i svarte business-klær.
Slik var det til for 10 år siden. Da gikk det plutselig opp for henne at hun hadde undertrykt sin kvinnelighet og da også store deler av sin personlighet. Og det bare for å passe inn i et mannsdominert miljø. Det gjorde henne forbanna og bitter.
Kathrine bestemte seg derfor for å uttrykke sin stolthet over å være kvinne og sine feminine sider. Det ble kjøpt inn fargerike klær, hun begynte å neie, og håret ble stadig vekk satt opp i musefletter.
”Det ble viktig for meg å vise det jeg opplever som de feminine sidene mine, som å være omtenksom, omsorgsfull, reflekterende, emosjonell og sensitivt. Dette var sider jeg ikke trodde passet inn i et mannsdominert yrke. Men det handler jo egentlig om å tørre og reflektere rundt det feminine og maskuline. For å lykkes i en jobb, trenger man begge deler.”
Kathrine mener det ikke handler om kjønn, men sider ved oss selv som vi velger å bruke:
”Kvinner må også tørre å bruke det maskuline i ulike settinger hvor det forventes høy prestasjon. En glimrende øvelse er High Power Pose, som direkte øker produksjonen av testosteron.
Det kan du lese mer om her: https://lysthode.wordpress.com/2012/10/23/fake-it-´til-you-become-it/
Det kan være situasjoner som intervjuer eller styremøter hvor man må være tydelig klar og målrettet for å få gjennomslag. Men når det er sagt, betyr det ikke at man ikke skal være omtenksom i disse situasjonene. Å være klar, tydelig og ha økt testosteronnivå i blodet, betyr ikke at man ikke skal være omtenksom og empatisk. Det handler om å bruke begge sider. Vi er alle komplekse mennesker.”
Feiltastisk
Kathrine har fast spalte i Aftenposten og ga i fjor ut den kritikerroste ”Raushetenes Tid”. Boken har satt raushet på kartet. Hun pirker i følelser som misunnelse og fordomsfullhet. Følelser det har vært tabu å snakke om. Og som få innrømmer at de har. I hvert fall ovenfor andre mennesker.
”Jeg som hadde vært en kritisk journalist oppdaget plutselig at vårt samfunn står ovenfor store endringer. Vi går nå sakte, men sikkert fra krigsjournalistikk til fredsjournalistikk. Vi går fra ”mitt” til ”vårt”. Det handler om å dele.”
Vi mennesker har lett for å være kritisk og lete etter feil. Det er alltid noe som kunne vært annerledes og forbedret i samfunnet rundt oss. Men faren med dette er at det skaper frykt og vi blir et samfunn hvor det ikke er lov å feile. Går noen på trynet skal det brettes ut med både bilde og tekst, og det er viktig å være først ute med å harshtagge #idiot #taper #denfølelsen.
Dette er alt annet en raushet.
Albert Einstein sa ”de som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt”.
Kathrine mener vi må hedre våre feil. Det er menneskelige å feile og uten å gå på trynet vil vi heller aldri få utvikling. Hun har derfor trykket et nytt ord til sitt bryst: FEILTASTISK. Å være ”feiltastisk”, handler om å kombinere ærlighet rundt sine feil med en villighet til å bli holdt ansvarlig.
Dette er også veldig aktuelt i en businesskontekst. I følge Trendwatching.com, velger kunder i dag å omfavne selskaper som er FEILTASTISKE. Det viser menneskelighet. Selskaper som er ærlige om sine feil, som viser empati, raushet, ydmykhet, fleksibilitet, modenhet og humor, er selskaper vi ønsker å kjøpe tjenester av. Vi er på vei til en rausere måte å drive business på.
Link til aftenpostens artikkel:http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Vi-er-feiltastiske-7048068.html#.Uah-_JVZFeU
Sosiale medier
Innenfor sosiale medier skjer det også store endringer. Kathrine som har jobbet som journalist lenge, bruker nå Facebook som den nye ”desken” sin for å videresende andres tekster og artikler. Nå er det forbrukerne som har makten og ytringsfriheten har fått en ny mening.
”Alle facebook-brukere er på en måte journalister, med en egen desk. Journalistikken er i endring. Før var det bare Marie Simonsen & co som kunne kommentere saker, mens i dag har vi alle muligheten til å uttrykke hva vi mener. Vi kan dele artikler, nyhetssaker og bilder som vi liker og synes er viktige. Sharing is caring!”
Noen vil kanskje si at det kan virke litt naivt å snakke om raushet og omtanke i en businesskontekst. Det er ”nice to have”, men kanskje ikke avgjørende for resultatet? Nei, dette er langt fra naivt, mener Kathrine. Det er rett og slett løsningen:
”Vi går nå fra en økonomisk krig på knappe ressurser til deling av nye ressurser som kunnskap, tillit, vennskap og kjærlighet. Og det er lønnsomt!”
”Vi kan faktisk leve av kunnskap og deling, og tro det eller ei, vi vil løse den globale energiproblematikken. Dette vil vi klare gjennom kunnskap og utvikling fra bilbransjen, nanoteknologi, arkitekter og batteribransjen. Hvis ikke Statoil begynner å løfte blikket fra det bittelille Barenshavet og oljen, og begynner å se det større bildet, kommer det til å gå med dem som med Kodak. Og det på kort tid. Det haster.”
Link til aftenposten artikkelen om energi.
”Hmm.. Raushetenes Tid er gitt ut på 35 språk. Jeg har skrevet flere bøker, og jeg jobber som talk show vertinne som Oprah Winfrey. Ja, det ville vært gøy!”
I tillegg samarbeider jeg med kvinner som Anita Krohn-Traaseth, Cathrine Barth og Annicken Rød, for å ”change the world.”
At Kathrine skal ”change the world” er jeg overbevist om. Hun tør å være sårbar, ærlig og omtenksom. I tillegg er hun modig og helt ”feiltastisk”!
Kathrine Aspaas er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, med en master i internasjonal økonomi og politikk fra New School University i New York (2007). Hun har 22 års erfaring som finansjournalist, og er kjent fra sine mange år som kommentator og lederskribent i Aftenposten. Aspaas har en særlig interesse for hvordan mennesker behandler hverandre, og hva som driver oss. I år er hun aktuell med boken Raushetens Tid, som allerede er oppe i sitt 6. opplag.
Om Raushetens Tid
Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre.
Omtanken er den nye effektiviteten.
Dette er en bok, men også en bevegelse som vi skal skape sammen.
Velkommen inn i Raushetens Tid!
Veldig fint portrett, men korrektur savnes.
Tusen takk! Fin dame å portrettere. Og takk for tips om korrektur;)
Joda, dere må da så gjerne være så feiltastiske, og det så mye dere vil. Selv har jeg nok med å være fantastisk 24/7/365. At jeg tok feil en gang i 1923, trenger vi ikke ta opp i denne sammenhengen …
Jeg tror Kathrine har veldig rett! For 5 år siden kunne jeg aldri drevet med rådgivning uten å hatt NLP kurs eller psykologi utdannelse. Mine erfaringer hadde ikke vært nok den gang da. Men nå er det nettopp det folk oppsøker meg pga. Jeg har ikke lært det jeg deler ut i fra hva andre har skrevet og mener er rett, jeg har lært det fordi jeg har opplevd det. Jeg kan sette meg inn i mine kunders følelser på en helt annen måte enn det en med kun utdanning kan.
Tillit, følelser, engasjement, ærlighet er det vi søker etter når vi nå skal benytte oss av andre. Har man erfaringer i tillegg så veier det ofte opp mot utdannelsen. Det gjør meg glad, fordi da kan man føle seg bra nok selv om man ikke har gjort som deg. Brukt 20 år av livet på skolebenken, men vært mamma, kjæreste, venninne og medarbeider.
Og jeg bryr meg heller ikke om korrektur, jeg forstår hva som står og det er hva som står som er viktigst! Jeg håper enda flere begynner å innse det etterhvert. Perfeksjonistene må vike, og mennesker må ikke dømmes på bakgrunn av hva andre mener er viktig, men hva som bidrar til endring og bedring!
Du har helt rett, Ane! Å ta en utdannelse er bare en av mange veier man kan gå for å oppnå sine drømmer, eller komme dit man ønsker å være. Erfaring er det aller viktigste, og det er der empatien, omtanken og det medmenneskelige blir skapt – det kan man ikke lese seg til:)
Det er lett å bli for målrettet, og hele tiden tenke på hvor man skal, istedenfor å slappe av, anerkjenne hva man har oppnådd og hvor man er. Jeg prøver å blir flinkere til å tenke at det er reisen til målet som er det viktigste. Det må nytes og da trenger man å være mer bevisst Og fornøyd.
Og ja, perfeksjonismen kan være skadelig – det er budskapet som er viktigst:)
Jaja
En dåre vet
geniet ikke
Nydelige og oppløftende tanker, Ane!
Vi snakket om akkurat dette på en konferanse ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i går.
Om hvordan tellekanter og intellektuell perfeksjonisme skremmer studentene – og kommer i veien for ekte møter og dyp læring.
Vi er på vei – jippiiiiiiiiii!
😀
Fin, likte love me. Da gjenstår det å se om åpenheten og tilliten blir god nok. 😉