Jeg har nå jobbet i Brainwells 11 måneder. Det å være ny i en jobb er krevende. Det er så enormt mye å sette seg inn i, og man vil gjerne gjøre en god jobb. Man ønsker å imponere. Læringskurven har vært bratt disse månedene. Jeg har tilegnet meg mye kunnskap, møtt mange spennende mennesker, og fått prøve min kompetanse i praksis.
De første månedene lærte jeg nye ting hver dag, og følte jeg vokste. Selvtilliten steg i takt med følelsen av å mestre, og jeg var stolt over å ha fått en jobb med så mye utfordringer og ansvar. Jeg var ydmyk og takknemlig over å ha to dyktige ledere som hadde så stor tillit til meg at de turte å kaste meg ut på dypt vann. Og jeg var stolt over meg selv for å tørre og prøve.
I Brainwells har vi et bredt spekter av arbeidsoppgaver noe som fører til at vi tilegner oss en bred kompetanse. Jeg elsker å bli utfordret og presse grensene mine. Jeg liker å prøve ting jeg egentlig ikke kan, i hvert fall ikke har prøvd før.
Men i mai opplevde jeg plutselig at det ble for mye. Det sa stopp. Jeg følte ikke at jeg strakk til, og det på tross av at Kristine og Even hele tiden ga meg gode og konstruktive tilbakemeldinger. Det dype vannet hadde blitt en stor innsjø, og jeg klarte ikke å holde hodet over vann. Jeg ble usikker og følte jeg ikke hadde selvtillit på noen områder lengre. Jeg gjorde rett og slett for mange nye ting på en gang, og kjente prestasjonsangsten melde seg. Det var ingen arbeidsoppgaver jeg følte meg trygg på, ei heller at jeg mestret.
Når dette går over lengre tid, blir man utrolig sliten. Jeg gikk på sparebluss, og prøvde å si til meg selv at jeg ikke måtte være best i alt. Det er ikke nødvendig å være verdensmester i alt man gjør, men det er viktig å gjøre noe i løpet av en uke som gjør at man får selvtillit. Det manglet jeg. Selvkritikeren spiste meg opp fra innsiden.
Det var dager jeg virkelig tvilte på meg selv. Jeg lurte på om jeg klarte og prestere så høyt som jeg selv ønsket. Var jeg den rette personen for denne stillingen? Hva om jeg feilet? Hva om jeg ikke var god nok? Tenk om Even og Kristine var skuffet over meg, og at jeg hadde lurt dem til å ansette meg?
Etter noen uker var kroppen utslitt, og jeg følte det var på tide å fortelle om min frykt og usikkerhet. Frykten for å feile, og usikkerheten på om jeg var god nok. Og det er det modigste jeg har gjort på lenge. Når man er på minussiden og sårbar, er det enda skumlere å skulle sette ord på sine tanker og følelser. Det ble en veldig fin samtale.
Det var et helt annet speilbilde av Julie, som ble beskrevet. Jeg var god nok, ressurssterk og riktig person. I tillegg bestemte vi at jeg skulle gjøre flere arbeidsoppgaver som jeg følte jeg mestret godt, og som jeg hadde god selvtillit på. Jeg begynte derfor å skrive mer. Artikler, blogg og avisinnlegg. Det er min måte å meditere på, og jeg er trygg når jeg skriver. Det er derfor veldig tilfredsstillende å få gode tilbakemeldinger og anerkjennelse på akkurat det. Jeg er også i gang med et veldig spennende prosjekt, med fokus på arbeidsglede som jeg virkelig brenner for.
Nå har jeg fått hodet over vannet, og jeg har lært meg å svømme. Igjen. Etter en liten dukkert under vann, kjennes det enda deiligere å kunne puste fritt.
Jeg er takknemlig over å ha så dyktige ledere som både er mine mentorer, og omtenksomme og kloke mennesker. I tillegg er jeg heldig som har støttende familie og fine venner som gir gode råd.
Er du ny i en jobb eller føler deg utrygg i de arbeidsoppgavene du gjør? Her er 4 tips til hvordan du kan få hodet over vannet igjen:
- Finn ut hvilke arbeidsoppgaver du liker og som du føler du mestrer. Spør lederen din om du kan få gjøre mer av det du synes er gøy.
- Noen arbeidsoppgaver er vanskelige rett og slett fordi man ikke har fått god nok opplæring – etterspør dette.
- Gjør noe på fritiden som er du knallgod på og som du elsker. Dette gir både energi og selvtillit.
- Slutt og vær perfeksjonist. Jeg merker jeg lett kan gå i den fellen, og blir sittende og fikle med samme arbeidsoppgave til den er helt perfekt. Det sliter deg bare ut.
Denne artikkelen er også trykket i Hegnarkvinner: http://www.hegnar.no/kvinner/article737359.ece
Lysthode 
VELDIG bra innlegg. Modig, uredd og god motivasjon for veldig mange der ute 🙂
Stor klem! Even
From: lysthode <comment-reply@wordpress.com> Reply-To: lysthode <comment+_dnk6plyhqrq6cbwll_nzy@comment.wordpress.com> Date: torsdag 1. august 2013 09:41 To: Even Fossen <even@brainwells.no> Subject: [New post] Srbarhetens styrke
lysthode posted: “Jeg har n jobbet i Brainwells 11 mneder. Det vre ny i en jobb er krevende. Det er s enormt mye sette seg inn i, og man vil gjerne gjre en god jobb. Man nsker imponere. Lringskurven har vrt bratt disse mnedene. Jeg har tilegnet meg mye kunns”
Tusen takk, Even!
Et svært ærlig innlegg om en situasjon for veldig mange kan kjenne seg igjen i, og som jeg tror de fleste ville unngått å fortelle andre om. Veldig modig og flott sagt.
Tusen takk:)
Fantastisk bilde også!
Ha ha ha – jeg vet, bildet er episk!
For en fantastisk blogg, og for en fantastisk skribent du er! Så en link du la ut på facebook og ble nysgjerrig, og nå har jeg sittet og lest innlegg i en time 🙂 er jo nettopp ferdig med utdannelsen selv og er midt i jobbsøkingsprosessen. Og det er ikke bare lett. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe, og ikke minst beholde troen på seg selv og sin kompetanse. Men denne bloggen hjelper på nettopp det! Stå på, jeg kommer til å fortsette å følge med. Helt topp. Rett og slett.
Christina, så hyggelig å høre fra deg! Og tusen takk for superhyggelig respons – det varmer.
Ja, jeg vet akkurat hva du går igjennom.. det kan være ganske frustrerende og utfordrende. Det er to ting du aldri må glemme: 1. Du er god nok. Punktum. 2. Din kompetanse er utrolig verdifull, det er bare litt vanskelig å få jobb, og få solgt inn den kunnskapen du sitter på.
Kjempehyggelig at du vil fortsette å følge bloggen, jeg håper mine historier og erfaringer kan inspirere og motivere. Det er i hvert fall visjonen for bloggen. Og du, bare send meg en melding en dag du er i Oslo, så kan vi gjerne ta en kaffe:)
Flott innlegg som man har godt av å lese. Delt! 🙂
Tusen takk:)
Hei – fine lyse hode!
Dette var jammen godt å lese 🙂
Jeg kjenner meg veldig godt igjen. I mitt tilfelle startet “nedturen” ca et år ut i jobben.
Etter nær et år i ny jobb har du tross alt jobbet et år – og skal liksom ha kontroll og det er vanskeligere å spørre om hjelp til noe du “burde kunne”… Jeg var ikke så tøff som du. Jeg ba ikke om hjelp – tror vel ikke jeg tenkte på det engang – og havnet på “rett-mot-stupet-toget”. Du forklarer alle følelsene og tankene så godt. Jeg skulle så gjerne ha lest dette da jeg var midt oppi det… Da hadde jeg kanskje sett at det var en “naturlig forklaring” og en asfaltert vei ut av situasjonen :)…
Takk 🙂 for meg selv og for alle de andre som kjenner seg igjen!
Sommerklem 🙂
Hei kjære du!
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding og for at du deler dine erfaringer, du er modig!
Jeg skrev egentlig teksten i dagboken min, tenkte ikke at det var noe de fleste kjenner på i mer eller mindre grad. Men jeg er nå veldig glad jeg delte og kjennes godt å vite det er flere som har følt det på samme måte;)
Ha en riktig god sommer du også!
Ps: hvordan fikk det til slutt med jobben din? Litt nysgjerrig;)
Takk for svar 🙂
For meg ble den eneste utveien å si opp. På mange måter en feig utvei – jeg ser det, men jeg følte jeg ikke hadde noe annet valg.
På det punktet jeg sa opp var jeg blitt til en slags skygge av meg selv med svak jobbselvtillit, og som du så riktig sier, så går det utover så mye og så mange sider av oss også.
Midt oppi det hele og etterpå jobbet med meg selv, og med hjelp av gode venner, en fantastisk gestalt-terapeut og “jenter kan-styrke ;)” kom jeg meg på overflaten igjen. Jeg fikk en ny jobb, som jeg følte meg hjemme i fra første dag – og følelsen av mestring smakte herlig! 🙂
Dessverre for meg ga mine sjefer opp agenturet jeg jobbet med, så nå er jeg på jobbsøk igjen.
Jeg må ærlig innrømme at jeg jobber endel med selvtilliten om dagen. Men er sikker på at “min jobb” – som jeg kommer til å trives i – finnes der ute :)! Den må bare bli ledig først 😉
Jeg er en positiv person, jeg er sterk. Har alltid vært det.
Men noe livet har lært meg er at det ligger mye styrke i å tillate seg å være svak også 🙂
Utrolig bra at du har kommet deg til overflaten igjen, og at du har fått smaken av mestring og hvordan det føles å være i en jobb du trives i!
Jeg er helt sikker på at du vil finne drømmejobben din, og da vil du tenke tilbake at det faktisk ikke var meningen av du fikk den før, for som du sier; den var ikke ledig da. Det handler om synkronisering:) Jeg heier på deg og blir veldig glad om du oppdaterer meg på hvordan jobbsøkingen din går, og hvilke valg du tar – det inspirerer andre:) Lykke til videre!
Velkommen i klubben, som vi sier i RL
Godt skrevet, Julie. Senk skuldrene. Du har alt som skal til, men ta tiden til hjelp.
Takk, Tom Georg! Ja, jeg jobber med å senke skuldrene og du har nok rett i at det vil bli bedre med tiden;)
Veldig godt skrevet, Julie! Og veldig nyttig også for oss ledere som kanskje ikke alltid tar nok hensyn når vi ansetter og tildeler arbeidsoppgaver. Alle vil nok gjerne være supermann og -kvinne fra dag nummer en og vise hva man duger til. Da kan veien til å innrømme at man ikke alltid mestrer alt være unødvendig lang. Det gjelder like mye om du har jobbet et år eller 20. Derfor er innlegget ditt ekstra friskt og du er heldig som har to så fantastiske sjefer. Både du og de er eksempler til etterfølgelse. Tommel opp hilsen Kjell 🙂
Så hyggelig tilbakemelding, Kjell! Tusen takk. Ekstra gøy er det å være eksempler til etterfølgelse, og ja, jeg har to fantastiske sjefer:) Tommel opp! Julie
du er bare helt utrolig vakker – også når du er sårbar OG med svømmebriller Jeg tar enda for mange oppgaver på meg innimellom og lærer litt for hver eneste gang 🙂 Utrolig flotte ledere du har. Det å kunne se og lede sine medarbeidere slik som dine ledere er vel en av mine største redsler – vil jeg kunne lede noen når man enda ikke kan lede seg selv “perfekt”? Det er bare å hoppe i deg og lære på veien også der ikke sant? Heier på deg Julie
Tusen takk, fine Gry! Takk for varme og kloke ord. Du har helt rett i at jeg har veldig gode ledere, og jeg vil tro at det at de er trygge i seg selv er helt avgjørende. Er du trygg på deg selv, tør du å ta feil, du blir raus og løfter andre frem. Jeg er heldig, for jeg føler virkeligjeg utvikler meg og lærer noe nytt om meg selv, hver dag. Flaks at du heier på meg, for jeg heier på deg og!