La oss snakke om selvfølelse

Photo self-confidence1Jeg overhørte en samtale på Elixia her for leden, mellom to kvinner i 30 årene. 
De stod foran speilet og sminket seg mens de snakket om en kollega: ”så du Maria i dag? Det skjørtet var så kort. Herregud, hva er det hun prøver på? Også den dialekten da, hun høres mindre smart ut!” Senere kom det fram at Maria hadde blitt forfremmet til avdelingsleder samme dag.

Det er forskjell på selvfølelse og selvtillit. Den førstnevnte er selve grunnmuren for oss mennesker. Selvtillit derimot er kontekstuelt og basert på tidligere erfaringer. Noen har god selvtillit på fotballbanen, andre når de drar på byen. Men det betyr ikke at de innerst inne liker seg selv eller føler de er gode nok.

Da jeg hørte samtalen på Elixia konkluderte jeg med at de måtte ha en dårlig dag.
 Det har vi alle til tider. Dager hvor man føler seg liten og sårbar. Jeg hadde en sånn dag her for leden, hvor jeg så på tv og kommenterte hvor stygg kjolen til en tv-kjendis var. Og at programlederen hadde lagt på seg.  Jeg merket til og med at det hjalp litt på humøret. ”Jøss, godt å se at hun også kan legge på seg, sa jeg.” Ikke et av mine stolteste øyeblikk. Jeg følte meg rett og slett så stusselig og prøvde å holde hodet over vannet ved å snakke nedlatende om andre. Det ble bare verre da jeg skjønte hvor kjip jeg var som til og med måtte snakke stygt om andre for å føle meg bra. Dagen uten selvtillit. IMG_1183

Heldigvis er jeg en jente med en god selvfølelse i bunn. En trygg grunnmur. Kanskje skyldes det gener, kanskje skyldes det en oppvekst med en klok mor som alltid fortalte oss at vi er like mye verdt som alle andre. Verken mer eller mindre. Jeg er like mye verdt som popstjerna på tv, og like mye som naboen som tjener en million i uka. Jeg har dager med lav selvtillit og hvor usikkerheten biter, men innerst inne vet jeg at jeg er en kul dame. Det er selvfølelsen som snakker. Den innerste stemmen som sier; ja ja, du mistet jobben, du er ikke god i fotball, du kan ikke synge, men du er jaggu en bra dame uansett.

Poenget er at hvis du ikke føler deg verdifull innerst inne, vil du heller aldri kunne ta i mot komplimenter fra andre. Hvorfor skulle du tro dem, hvis du selv ikke synes du er ok? Jeg tror dårlig selvfølelse er en av de største hindrene for å være raus. Det gjør at vi til tider kan bruke hersketeknikker, baksnakke og ikke unne andre mennesker å lykkes. Det kan være vi kompenserer vår egen dårlige selvfølelse med å rakke ned på de rundt oss.

IMG_4717På en annen side tror jeg en av årsakene til at vi har behov for å rakke ned på andre handler om at det ikke er rom for å være sårbar. Jeg slår derfor et slag for å prøve og ta bort tabuer rundt selvfølelse. Gjennom rosablogger, Facebook og andre sosiale medier poster vi bilder av perfekte muffins, mens vi skriver hvor langt vi har løpt og hvor mange gensere vi har strikket. Sosiale medier kan være et kjempefint sted for å vise andre hva vi er stolt av. Det liker jeg. Det jeg derimot synes er skummelt er hvordan disse innleggene ofte viser en retusjert virkelighet. Det gir meg et inntrykk av at mennesker som fremstilles som suksessfulle og vellykkede i vårt samfunn, alltid har god selvfølelse, god selvtillit og aldri har en dårlig dag. De lykkes i alt. Det er lite rom for å være sårbar og vise at vi ikke alltid har troen på oss selv.
 Etter å ha lest blader og blogger har jeg ofte sittet igjen med en følelse av å være mislykket. Jeg lager ikke så fine muffins. Og jeg klarer ikke å løpe en mil før frokost. Jeg kan oppleve en maktesløshet og føle meg rett og slett dårlig.

Jeg tror det derfor er viktig at vi snakker mer åpent om det. 
Det skal ikke være tabu å ikke være glad i seg selv eller følelsen av å ikke strekke til. Jeg tror dette er helt vanlige følelser alle mennesker kan kjenne på, mer eller mindre. Men hvis vi ikke snakker om det, er det lett å prøve og kamuflere usikkerhet og sårbarhet, som igjen kan komme til uttrykk gjennom å være lite raus mot andre. Det er lov å være usikker, men det blir så mye lettere å forholde seg til det hvis det kommuniseres eksplisitt. Da blir det kanskje mindre av stygge gloser om kolleger på Elixia.

11 thoughts on “La oss snakke om selvfølelse

  1. Veldig gode og viktige refleksjoner. Glansbildet vi viser utad blir mer og mer polert, stress og vårt eget forventningspress øker. Gode tanker!

  2. Bra!
    Og så nusselig bilde😘

    Mvh Morten O. Kildahl

    Den 12. sep. 2013 kl. 08:40 skrev “lysthode” <comment-reply@wordpress.com>:

    lysthode posted: “Jeg overhørte en samtale på Elixia her for leden, mellom to kvinner i 30 årene. 
De stod foran speilet og sminket seg mens de snakket om en kollega: ”så du Maria i dag? Det skjørtet var så kort. Herregud, hva er det hun prøver på? Også den dialekten da, h”

  3. Så fint skrevet. Godt å lese, så veldig fine poenger. Jeg er ikke helt med på at lav selvtillit kan gjøre at folk blir mindre rause, jeg har jo opplevd motsatt. Jeg tror det kan være enten eller: lav selvtillit kan gjøre at man blir for raus (selvutslettende) eller lite raus (krenkende/trakasserende)

  4. Takk for viktig innlegg. Like at du deler dine egne tanker og erfaringer på dine egne reaksjoner, – det setter virkelig budskapet i det reelle perspektivet.

    Det som ofte slår meg er at når vi også møter hverandre face to face, kommuniserer vi dårlig virkelighetens sårbarheter. Vi spør: Hvordan går det med deg?, Svaret er som oftest; Jo takk, det går bra, – enn med deg/ dere?… Ofte ser jeg hvor overfladiske mange er i møte med andres sårbarheter. Det er ikke bare i sosiale medier dette skjer, det er en del av vår kultur som heldigvis er i endring, fordi det finnes flere som deg som setter ord og har fokus på disse sårbarhetene mange sliter med unødig.

    Det er ikke lenge siden jeg overhørte en samtale hvor to damer snakket om hvor slitsomt det er når noen forteller hvordan de egentlig har det, hvorpå eksemplene kom som perler på ei snor om den ene og den andre, – kan nesten sette likhetstrekkene til det du opplevde på Elixia…. Det er interessant å lese dine tanker om hvorfor vi snakker slik om hverandre, – å jeg liker det jeg leser.

    Vi skal ikke undervurdere de sosiale mediene og dens påvirkningskraft på endringspotensialene som ligger der. Jeg erfarer og tenker derfor at sosiale medier er et fint talerør og en brobygger for akkurat det å endre våre holdninger på disse områdene gjennom å spre kunnskap og få økt selvinnsikt.

    I disse travle hverdagene er det som oftest ikke mye rom for sårbare betroelser IRL, derimot kan en finne trøst, åpenhet, engasjement, ærlighet og sårbarhet i den store sosiale mediaverden akkurat slik som jeg gjør her hos deg.

    Stå på, sammen utgjør vi alle en forskjell. 🙂

    1. Takk for veldig kloke refleksjoner. Det er veldig gøy når man kan bidra til å få en dialog og samtale på disse temaene. Det er på tide at vi skjønner modighet handler om å være åpen, ærlig og raus, og da må man tørre å åpne på lokket og faktisk dele tanker og følelser som usikkerhet, misunnelse og utilstrekkelighet. Likte godt eksempelet ditt om damene som ikke var interessert i å høre om hvordan andre har det- da er det kanskje greit å ikke spørre heller:) Stå på du også, sammen utgjør vi faktisk en forskjell:)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s