Blådag

Jeg sitter på trikken. Trikk 18 som er stappfull. Jeg stiller meg i midtgangen i håp om at noen snart skal av, så jeg kan få sitte de neste 20 minuttene. Plutselig bråstopper trikken, og jeg dulter borti dama ved siden av meg. Unnskyld, mumler jeg og smiler svakt. Jeg får bare et iskald blikk i retur og en mine som om jeg hadde prøvd å ta sjokoladen hennes. Flott, tenker jeg. Dette er dagen. Jeg har vondt i magen. Gruer meg faktisk til å gå på jobb. Dette er dagen hvor jeg ikke har selvtillit, jeg er usikker, umotivert, sliten og føler jeg ikke strekker til.

Og det ironiske av alt, jeg skal holde foredrag om arbeidsglede. Topp stemning. Det føles som den gangen jeg var på audition for å være vertinne for Tv-programmet, Deal or No Deal. Det føltes rett og slett helt feil.

Om to timer skal jeg stå på scenen og snakke om hvor viktig det er å være oppmerksom på smitteeffekten av sitt eget humør, mens jeg kjenner klumpen i halsen vokser og har bare lyst til å spenne bein på alle jeg ser. Jeg skal snakke om anerkjennelse og viktigheten av å hilse på hverandre, selvom jeg helst bare vil bare lukke øynene og ikke si et ord. Jeg vil bare legge med under dyna og spille Candy Crush. Eller sove.

Problemet mitt er at jeg ikke tillater meg å ha dårlige dager. Jeg tillater meg liksom ikke å være i dårlig humør. Jeg føler jeg må ha en konkret og god grunn til å ikke være på topp. Jeg jobber hardt for å tenke positivt, men kjenner at det er lite som lyser opp dagen. Det er rett og slett bare en dag hvor feil fot traff bakken først, og det kjennes ut som jeg har løpt maraton. Utslitt og lei.

Nå er det bare å brette opp ermene og gjøre det beste ut av dagen. Jeg kjenner det svir bak øyelokkene og jeg har klump i halsen. Jeg banner inni meg, trekker inn pusten og teller til ti. Tenk positivt, mumler jeg til meg selv. Men det hjelper lite. Frk. Arbeidsglede, minus glede, skal snart spre det glade budskap og motivere ledere. Kjempefint.

Men er det å ha en dårlig dag en motsetning til arbeidsglede? Det er jo ikke sånn at et sunt og godt vennskap ikke er godt lenger, bare fordi man krangler. Arbeidsglede er jo heller ikke konstant, og det handler jo ikke bare om latter, energi og store glis. Det handler også om å tillate seg å ha dårlige dager, være sårbar og kjenne at man blir tatt vare på. Jobbe i et miljø hvor man er så trygg at man tør å vise seg utilstrekkelig og liten. Eller forbanna og lei. Jeg er ei jente med godt humør, men jeg er ikke lobotomert. Dager finnes i alle farger og i dag er det rett og slett en skikkelig shitty dag. Det må jeg bare akseptere.

Etter 20 minutter er jeg fremme på kontoret, og oppdager at det faktisk finnes arbeidsglede denne dagen likevel. I Brainwells har jeg kolleger som viser hensyn og omsorg. Jeg får lov til bare å være. Jeg har ingen skrønehistorier på lager eller høyt energinivå denne dagen, ei heller kreative idéer og løsninger, men jeg jobber et sted hvor jeg kan være meg selv. Arbeidsglede har også rom for å ha dårlige dager.