Denne artikkelen er skrevet i 2013, da jeg var spaltist innenfor Karriere og Arbeidsliv i LW Magazine.
”Du har så flaks du, Julie! Du er så heldig som har fått så kul jobb.”
Det er en venninne med gode intensjoner som påpeker at jeg har en spennende jobb. Det er bare det at jeg tror ikke på flaks. Jeg mener jeg har vært dyktig.
Det er ikke sånn at jeg i 2012 plutselig trakk opp en ”gullbillett av sjokoladen”. Jeg har alltid vært målrettet og jobbet hardt. I tillegg har jeg aldri gitt meg. Jeg har reist meg etter å ha gått på trynet, og prøvd på nytt. Når man får høre at man har flaks, fratar det personen som har lykkes all kompetanse, kunnskap og det harde arbeidet som ligger bak. Du får et kompliment som ikke oppfattes som positiv anerkjennelse, men heller en sammenligning med den heldige fetter Anton, som får ting han egentlig ikke “fortjener”.
Jeg tror ikke på tilfeldigheter, jeg tror på at alt har en mening. Jeg tror på at man skaper seg det livet man selv vil. Hvis du trener kan du bli god. Og for å gidde å trene nok, må du like det du gjør. Hvis du først bruker litt tid på å finne ut hva du synes er GØY, er det lettere å lykkes.
Det er mange nøkler til suksess. Det finnes like mange oppskrifter og tips, som det finnes slankekurer. Noen fungerer, andre ikke. Men det er to nøkler jeg har troen på:
1.Tør å feile
Vi hører om solskinnshistorier hvor to gutter utvikler Spotify i kjelleren. Om Larry Page og Sergey Brin som grunnla Google. Det virker så lett. Ikke vanskeligere enn å knyte skoene. Derfor kan man kanskje tro at de som har suksess har hatt en enkel vei med en stor porsjon flaks. Men de som lykkes ramler ikke bare oppi en situasjon og får en mulighet. Det er de som faktisk tar den. De våger og satse. De tør å feile.
Ta Bill Gates for eksempel. I boken “Great By Choice” beskriver Jim Collins og Morten Hansen fra University of California, Berkeley, sitt studiet av hvilken påvirkning flaks og uflaks har hatt på suksessrike mennesker. De fant ut at de hadde omtrent like mye flaks som uflaks. Kilde: Artikkel
Man kan si at det var flaks at Bill Gates var i riktig alder da mikroprosessoren slo gjennom. Det kan også ha vært flaks at kameraten Paul Allen kom over en artikkel om datamaskinen Altair, og at de sammen fikk en ide om å utvikle en programvare. Noen vil kanskje si at det var flaks at Gates kom inn på Harvard University, hvor de faktisk hadde en maskin hvor han kunne utvikle og teste sine ideer. Men der stopper også flaksen. For hvor mange andre ville sluttet på Harvard, flyttet til Albuquerque for å jobbe med Altair, brukt minimalt med tid på søvn og matinntak, for så å greie å ha programvaren ferdig før alle andre, og startet Microsoft? Ingen andre gjorde akkurat det.
Mark Zuckerberg fant heller ikke opp Facebook over natten. Han hadde allerede jobbet på fritiden i 8 år med ulike prosjekter som skulle vise seg å være viktige steg for å skape Facebook. Hvert prosjekt han gjorde var et forsøk på å skape noe helt unikt og morsomt. Men det var ikke før det fjerde prosjektet ble utviklet at andre folk også delte dette synet. Det er noe som heter at forskjellen på de som lykkes og de som ikke gjør det, er at de andre gir opp før de kommer til mål. Før gjennombruddet.
2.Connecting the dots
Det kan være klokt å være hyggelig og raus mot alle man kjenner på veien. Jeg tror på å hjelpe hverandre opp og frem. Det handler om å vise respekt, være ydmyk og vite at alle mennesker du møter vet noe ikke du selv vet. De har noe å lære deg. Jo mer du gir, desto mer får du tilbake. Det er ikke flaks.
Jeg tror på Espen Askeladd. Gutten som plukket opp ”unødvendige” ting på veien til prinsessa, men som tenkte at han kanskje fikk bruk for det en dag. Noe av den samme tankegangen er beskrevet i en tale Steve Jobs hadde til avgangsstudentene på Stanford, hvor han snakket om ”connecting the dots”. Selv om det er viktig å ha en ambisjon og retning, er det viktig å være tilstede og åpen på reisen frem mot målet. Du skjønner kanskje ikke meningen med alt du opplever mens du står i det, men når du ser tilbake skjønner du at alt var viktige steg for å klare det du ville.
Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag, hadde det ikke vært for at jeg har jobbet i Carlings, og lært meg salg. Jeg hadde ikke visst hvordan å takle hersketeknikker hadde det ikke vært for min tid som teamleder i et IT-firma. Jeg hadde kanskje aldri satt meg ned og funnet ut hva jeg egentlig synes var morsomt hadde det ikke vært for at jeg fikk nei på alle søknadene mine og ble innstilt som nummer to på jobbintervjuer. Jeg hadde ikke jobbet i Brainwells hadde det ikke vært for at jeg turte å spørre om jeg kunne komme på en kaffe hos dem en vårdag i 2012. I tillegg hadde jeg en syv-års utdannelse innenfor bedriftskultur, ledelse og organisasjonsutvikling i baklomma.
Jeg tror ikke på flaks, men jeg tror på å være ydmyk, jobbe hardt, aldri gi opp og ha troen på seg selv.
Lysthode 