Et helt år

Kjære Henry!
Det er et år siden jeg stod på alle fire utenfor Ullevål sykehus og rautet av smerte.
To morgenfriske joggere valgte faktisk å løpe en omvei da de så den ulende kvinnen ligge med trusekledd rumpe i været. Det er 12 måneder siden jeg stolt som en hane, trillet deg inn i kafeteriaen på sykehushotellet og følte meg som verdens heldigste som hadde fått akkurat deg. Det er et år siden faren din og jeg holdt pusten mens vi ventet på at du skulle våkne opp fra operasjon. Du lå der koblet til masse ledninger og trengte pustemaskin, for kroppen din var helt utkjørt. 13 dager etter ble vi utskrevet fra sykehuset og følte vi hadde fått deg i gave. To ganger.

Vi har kjent deg gjennom fire årstider og begynner å kjenne deg godt. Du er en sta type, med sterk vilje. Du er både utålmodig og nysgjerrig, noe som driver deg fremover og gjør at du hele tiden lærer nye ting. Du er den blideste bebisen jeg har møtt, og har verdens herligste latter. Du er sosial og pratsom, og kan av og til forveksles med en nordkoreansk nyhetsoppleser. Du elsker avokado, men har ikke sansen for grøt. Men hvordan synes du ditt første leveår har vært? Hvordan er det å se verden gjennom bare ett øye? Var det skremmende da du bare var 4 måneder og vi satte inn din første øyeprotese? Er det irriterende at alle voksne snakker til deg med babyspråk? Var du redd da du i desember fikk affektanfall og vi kjørte i hundre til legevakten og jeg ropte i resepsjonen at vi trengte hjelp for du var bevisstløs? De første 6 månedene var tøffe. Jeg kjente frykten for å miste deg satt mye dypere i kroppen enn jeg trodde, og enda en tur til sykehuset hjalp ikke for det allerede frynsete mammahjertet.

Så kom heldigvis våren. Jeg lærte meg å puste med magen og akseptere at det tar tid å bearbeide en tøff start på foreldretilværelsen. Likte du egentlig å gå på babysvømming en gang i uka, og ble du stolt da du fikk diplomet som ”slørhale”? På tross av at du lett kunne forveksles med en plaskende sjøku. Kjente du glede da du reiste deg for første gang i mai eller da du sa dine første ord? Synes du det er gørrkjedelig å kjøre bil? Og helt ærlig, hva synes du egentlig om å gå på Babysang? Du elsker jo musikk, men det er akkurat som om rullegardinen går ned når du hører første strofe av ”Min båt er så liten”.

Et år har gått siden vi møtte deg for første gang, det fineste året noen sinne. Selv om du fikk en tøff start, sitter vi her med en frisk, sterk og nydelig liten gutt, som snart skal begynne i barnehagen. Jøje meg så gøy vi skal ha det fremover.

Gratulerer med 1-års dagen, Henry!