Da jeg var 10 år skulle jeg bli skuespiller. Innen jeg fylte 18 hadde jeg vurdert å bli jagerflypilot, politi, journalist og brannmann. Jeg var 20 år da jeg valgte å studere sosialantropologi. Dette er en utrolig spennende fagretning, selv om jeg titt og ofte hørte kommentaren: ”Sosialantropologi?! Det er jo dere som ikke får dere jobb…”
Vi kan få oss jobb ja! Vi kan faktisk jobbs med nesten hva som helst, det handler bare om å vite hvilken kompetanse man sitter på, som er helt uvurdelig for en arbeidsgiver.
Etter et år på folkehøyskole i Mosjøen på idrettslinja, flyttet jeg til Trondheim for å studere sosialantropologi. Etter fire år fikk jeg bachelor og hadde i tillegg mange studiepoeng i sosiologi, geografi, psykologi og spansk. Jeg var hele tiden opptatt av å ha en bred akademisk plattform, så da jeg kom inn på University of California, Berkeley, var ikke valget vanskelig. Der studerte jeg sosiologi som ble en del av min bachelorgrad. Deretter var det tilbake til NTNU i Trondheim i 2 år, hvor jeg tok en master i sosialantropologi, med fokus på bedrift og ledelse.
Å være ung og nyutdannet er utfordrende. Å være nyutdannet sosialantropolog og interessert i å arbeide i næringslivet, er nesten umulig.
Ingen hadde fortalt meg at jeg på et intervju kunne risikere å måtte nevne 10 av mine svakheter på rams, (det pleier å være 3) eller at man kunne bli utsatt for å være på et jobbintervju med en annen konkurrent, samtidig! Jeg var ikke forberedt på hersketeknikkene som ble flittig brukt av dårligere ledere eller at metoden ”bad cop – good cop” ikke har gått av moten.
Vi jenter har mye å lære av gutta når det gjelder å komme oss opp og frem i arbeidslivet. Jenter er mye mer forsiktige med å anbefale venninner til stillinger. Vi er også mye mer tilbaketrukne når det gjelder å selge oss på jobbintervjuer. Hvis vi får spørsmål om vi kan Excel, svarer vi ”litt” bare fordi vi ikke oppfant Excel og vi sier vi er ok i engelsk, selv om vi har bodd i USA to år. Gutter derimot er mye flinkere til å selge seg inn. Er det noe de ikke kan, svarer de bare at alt kan læres og de hjelper alle kompisene sine inn i fine stillinger uten å mukke. Vi jenter må bli flinkere til å nettverke og bli flinkere til å tørre å ta arbeidsoppgaver selv om vi ikke har prøvd det før.
På denne siden vil jeg dele mine erfaringer om hvordan jeg opplevde å velge en utdannelse som ikke hadde nært samarbeid med næringslivet, samtidig som jeg ofte ble fortalt at det var lite smart å bli sosialantropolog hvis jeg ønsket jobb. Mitt budskap er å velge det faget man virkelig vil, uavhengig dårlige prognoser. Det handler bare om å velge litt andre veier enn alle andre, og tørre å prøve.
Så utrolig herlig lesestoff! Denne bloggen blir jeg herved trofast leser av – stå på! Hilsen nyutdannet samfunnsviter 🙂
Tusen takk for hyggelig kommentar – nå ble jeg glad! Ha en riktig god påske, og lykke til i arbeidslivet:)
Veldig oppmuntrende lesing for en sosant.student på NTNU! Heier på deg
Så hyggelig å høre – Tusen takk! Lykke til videre med spennende studier:)
Kjempefint å lese 🙂 for en samfunnsviter som nå søker jobb…
Så hyggelig! Lykke til med jobbsøking, næringslivet trenger sånne som deg:)