Bråkete leieboer

Jeg er gravid.

Det bor noen i magen min. Jeg har blitt en slags AirBnb-tjeneste. Leier ut et rom. For kortere perioder. Han sa han ville leie i 9 måneder i første omgang, så jeg håper han holder det.

Jeg kjenner meg glad, takknemlig og spent. Og fryktelig sliten. For jeg har fått en leieboer av typen, ung student som liker å feste, bråke og markere tydelig at det er noen hjemme. Som utleier har jeg derfor vært konstant kvalm i 15 uker. Og ikke sånn litt kvalm, men pottekvalm. Kaster opp, får ikke i meg mat, må ligge i vater med lukkede øyne. Ikke kan jeg se på mobilen, lese eller se på TV. Jeg klarer bare å ligge og puste, og håpe jeg klarer å sove så mye av døgnet som mulig.

Og det er så deilig å sove, og bare være et annet sted. Helt til man blir dratt tilbake til virkeligheten og før du er helt våken, sniker det seg en hale av kvalme inn i bevisstheten din. Det er som en drage har funnet et smutthull inn i drømmen eller hodet ditt, og spruter ut grønne flammer. Jeg innser at det å være utleier var hardere enn forventet.

I de siste ukene tror jeg leieboer har hatt eksamenslesing, for det er litt roligere i hybelen. Det har vært dager hvor jeg kan klart å se litt på tv, og til og med kommet meg på butikken. Jeg oppdager plutselig at det er dyrt for meg å tilby både kost og losji. For leieboeren har fått så utrolig stor appetitt! Han spiser alt av rubbel og bit jeg kjøper inn, og lar nesten ingenting være igjen til meg. Det eneste jeg får til takk er noen sure oppstøt og luftsmerter som et lite barn med kolikk.

Jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg som pleier å ha masse energi, effektiv og liker å være sosial, orker plutselig ingenting. Klarer ikke tenke klart en gang. Jeg mister fokus, har tapt korttidsminne og kjenner meg så motløs der jeg ligger på sofaen. JEG ER SÅ LEI AV Å VÆRE KVALM!! Tror jeg heller vil ha et brukket bein enn kvalmen som er der i alle mine våkne timer. Non stop. Utleiemarkedet er tøft.

Når jeg spør andre utleiere om deres erfaringer med kvalme, svarer de like ulikt som det finnes frokostblandinger på et amerikansk supermarked. Noen var aldri kvalme, andre hadde litt morgenkvalme frem til uke 12, og de mest uheldige lå med intravenøst i 9 måneder. Jeg innser i hvert fall at det finnes mer krevende leieboere enn min.

Og sannheten er jo at jeg også føler et enormt ansvar for at leieboeren skal ha det bra der inne. At han skal trives, være trygg og være fornøyd. Jeg vet det kan være veldig skummelt å være ny i byen og at man ofte må bo seg litt inn i nye leiligheter. Så jeg skal prøve å være tålmodig og få han til å føle seg hjemme. Jeg kjenner jo at jeg har blitt utrolig glad i ham allerede.

Det hadde jo også vært helt topp å få en god anmeldelse i etterkant, hvor han anbefaler meg videre og gir meg “SuperHost”-tittelen. Rent, ryddig, delikat møblert og med en omsorgsfull utleier.