Endringsvegring

Denne artikkelen ble først publisert i 2013, da jeg var spaltist innenfor Karriere og Arbeidsliv i LW Magazine. Det er gjort noen endringer og oppdateringer. 

Endring kan oppleves vanskelig og vondt. Vi vet hva vi har, ikke hva vi får. Men i et arbeidsliv som er i konstant bevegelse og hvor ny teknologi tvinger oss til å tenke nytt, er det helt avgjørende å være dynamisk og endringsvillig. Hvis ikke risikerer du å stå igjen på perrongen, og for næringslivet kan det være kroken på døra.  

Vi mennesker er ikke glad i endring. Vi liker det best sånn det alltid har vært. Endring forbindes med usikkerhet og skaper en uro i oss.
Hvis en gjennomsnittsnordmann skal prøve seg på en forandring og virkelig være gal, så ommøblerer han stua. Da flyttes sofaen 30 cm og han føler han har røsket opp i gamle mønstre og satte vaner. Og har vi kjærlighetssorg går vi til frisøren og farger håret mørkt og får pannelugg. Vi ønsker en ny start og trenger en synlig forandring. Det ligger i vår natur som menneske å være skeptisk til endring. Vi vrir oss i smerte når ribben blir byttet ut med pinnekjøtt på julaften, vi banner når hjemmesidene til banken har fått nytt design og blir usikre når plassen vår i kantina er opptatt.

Å observere oss mennesker på seminar er et eget studie i seg selv. Når vi ankommer, finner vi en plass og hilser sjenert på sidemannen. Etter pausen går vi rett tilbake til samme stol. Og dagen etter. Vi har allerede bygget oss et rede. Og hvis noen mot formodning har rotet seg bort og tatt plassen vår, vipper det oss helt av pinnen. Vi flakker med blikket og blir irritert.

Vi liker heller ikke å endre vår egen adferd. Jeg kunne fylt et mellomstort borettslag med mennesker som har innstillingen: ”jeg kan ikke og vil ikke endre meg, det er bare sånn jeg er.” Denne vegringen for endring er faktisk biologisk og kalles ”Homeostasis”, som er et gresk ord som betyr ”stillstand”. Kroppen vår er rett og slett utstyrt slik at den tillater oss å holde indre stabilitet, uansett hva som skjer på utsiden. Det er helt avgjørende i forhold til de fleste bakterier eller temperatursvingninger. Det hjelper kroppen å holde seg i balanse, og gjør det enklere for oss mennesker å leve, men det er kranglete når det kommer til endring. Selv når vi faktisk VIL endre oss.

Det finnes mange mønstre i hjernen som påvirker oss i løpet av et nano-sekund, selv uten at vi selv vet det. Men det kan også gjøres noe med, det må bare trenes på. I noen tilfeller skal det faktisk bare tre gjentatte tankerekker til for å begynne å endre adferd. Og noen eksperter mener at om man gjentar dette 21 dager, vil faktisk hjernen endre tankemønster. Det er litt som oliven, det sies at det tar 15 ganger å like en ny smak. Jeg har testet det, og nå – 16 oliven senere, har jeg faktisk blitt hekta. Jeg måtte bare øve meg litt.

Noe av det verste vi vet er når det skal skje endringer på jobben. Det oppfattes som banning i våre ører. Du kunne like gjerne sagt at de ansatte skulle kappe av seg armen og legge den igjen i resepsjonen. Varseltegnet lyser og håndflatene blir klamme. Hvorfor må det skje en endring? Nå som vi hadde det så fint? Problemet med endring er at vi ikke vet hva vi får. Vi søker trygghet, faste rutiner og regelmessighet.

Heller ikke i privatlivet liker vi endring. Ofte synes vi det er bedre å være i et dårlig forhold enn å gå, for da vet vi i det minste hva vi har. Å velge samlivsbrudd kan oppleves som vi er i fritt fall. Da kan alt skje, det kan til og med bli verre. Men det blir sjeldent verre, og på lang sikt vil endring være positivt. Endring betyr egentlig bare utvikling. Hvis vi ikke er endringsvillige eller er positive til å tilpasse oss, gror vi fort fast. Vi blir hengende igjen i tiden, jobber i bedrifter som bruker ineffektive og gamle systemer, og som har lite rom for kreativitet.

Da jeg bodde i USA for noen år siden betalte jeg husleien ved å gå i banken og levere inn en sjekk. Da jeg spurte den bankansatte om hvorfor de ikke hadde nettbank, så hun på meg som jeg var en ny importert grønnsak og svarte tørt, ”sånn har det alltid vært, og sånn skal det være.” Det var vel det samme mennesket som sa at internett var en døgnflue.

Hvis ikke bedrifter er villige vil å endre seg, hindrer det innovasjon. Det å ikke være åpen for forandring og endring er arrogant, og veldig naivt. Spesielt i dag hvor det er et ekstremt høyt tempo i næringslivet og hvor markedet svinger fort. Vi så jo hvordan det gikk med både Kodak og Nokia. Det å akseptere og takle endring må trenes på, hele tiden. Det kan derfor være smart å øve seg, slik at det ikke oppleves som utrygt og skaper frykt. Hvis ikke risikerer du bli stående igjen på perrongen. Og da hjelper det lite med pannelugg og ny plassering av stuebordet.